Politikk for førstgangskjøpere

Politikk for førstgangskjøpere

- Vi må sørge for at unge også i fremtiden skal kunne kjøpe egen bolig, sier Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer.

Motta nyhetsbrev fra Eiendomsforvaltning

- Jeg er bekymret for at de strenge kravene i boliglånsforskriften kan svekke unge nordmenns mulighet til å del i den norske boligmodellen, sier Dreyer i forkant av Eiendom Norge og Huseiernes Landsforbunds boligdebatt om unge i boligmarkedet på Arendalsuka den 15. august 2017, hvor blant andre statsråd Jan Tore Sanner (H) og Marianne Martinsen (Ap) deltar.

I en bloggpost utdyper Dreyer sine synspunkter:

"Egen bolig er et velferdsgode på linje med arbeid og helse, og befolkningen i land med en høy andel boligeiere har høyere snittformue enn land med lav andel boligeiere.

Å undergrave den norske boligmodellen, og å svekke unges mulighet til å kjøpe egen bolig gjennom strenge lånekrav, er med andre ord svært uklokt både for samfunnet og den enkelte", skriver Dreyer.

Rammer førstegangskjøpere

- Etter innstrammingen av boliglånsforskriften er det blitt mer krevende for unge med fast jobb uten tilleggsikkerhet å få lån, sier Dreyer.

- Særlig 5-ganger inntekt-kravet i boliglånsforskriften rammer førstegangskjøpere, og med et normalt studielån vil eksempelvis en sykepleier med snittlønn på omlag 500 000 kunne låne cirka 2,2 millioner til bolig. Slik boligprisene har utviklet seg mange steder i Norge gir ikke det mye bolig for pengene, og det selv om boligprisene nå har falt noe i Oslo.

Selv om han støtter en boliglånsforskrift, mener Dreyer det er mulig å tenke mer kreativt både i og utover boliglånsforskriften med politikk rettet direkte mot førstegangskjøpere.

Tiltak for førstegangskjøpere

- Av lån som avviker fra boliglånsforskriften (10 prosent på landsbasis, 8 prosent i Oslo) kan en viss andel av disse lånene øremerkes førstegangskjøpere. Dette vil sikre muligheten for flere unge å komme inn i markedet, sier Dreyer.

[img id="1"]

- Dessuten kan en egen låneordning for unge i etableringsfasen hjelpe de med vanlige inntekter som i dag faller utenfor ordinære boliglån. Ordningen kan etableres i kombinasjon med fast rente, som er lite brukt. Dagens retningslinjer stiller krav til at låntager skal tåle en renteøkning på inntil fem prosent. Det er unødvendig hvis låntager binder renten i for eksempel ti år, forteller Dreyer.

Et annet tiltak som vil gjøre boligene billigere og innebære en forenkling er fjerning eller reduksjon av dokumentavgiften.

- En reduksjon av den forhatte dokumentavgiften vil dempe prisnivået for førstegangskjøpere, enten ved at den fjernes i sin helhet eller ved at det innføres ett bunnfradrag i beregningsgrunnlaget. Det vil gjøre de rimeligste boligene billigere, og i så måte lette prispresset for førstgangskjøpere, sier Dreyer.

- Det er viktig for stabiliteten i norsk økonomi at gjeldsveksten ikke er for stor. Men det er også viktig for fremtidige generasjoner både for dem selv og samfunnsøkonomien at de får ta del i velferdsgode nummer en, nemlig egen bolig, avslutter Dreyer.

LOVGIVNING/18. mai 2018

Omfattende Airbnb og hotelldrift i sameier forbys - strengere regler for investorkjøp

Regjeringen la frem forslag om flere endringer i eierseksjonsloven og borettslagsloven 12. mai. Det foreslås blant annet klare regler om Airbnb og leilighetshoteller samt innskjerping av ervervsbegrensingen. Forslaget mangler imidlertid regler om hyblifisering. Les hele saken

BOLIGPRISER/11. mai 2018

Nye leiligheter kan bli 60.000 dyrere - ber Mæland gripe inn

Boligprisene øker og en ny leilighet kan bli 60.000 kroner dyrere grunnet nytt forslag. Det skriver EFO i sitt høringssvar til DiBK, hvor de går hardt ut mot forslaget om å endre energiforsyningskravene for bygg over 1000m2. Nå må boligminister Monica Mæland gripe inn, krever EFO. Mæland kan stoppe forslaget og hindre økningen i boligprisene, sier næringspolitisk direktør i EFO, Per Øyvind Voie. Les hele saken

Til toppen