Forvalter for fellesskapet

Forvalter for fellesskapet

Statskog er statens verktøy for å ivareta og utvikle felles eiendomsverdier på vegne av det norske folk. Det er dømt til å skape debatt.

  • FDV
Motta nyhetsbrev fra Eiendomsforvaltning

Leserinnlegg av Trond Gunnar Skillingstad, Kommunikasjonssjef i Statskog.

Noen mener Statskog selger for lite eiendom, mens andre mener at vi selger for mye. Mange mener at de betaler for mye for festetomt og jaktterreng, mens andre mener at staten burde få mer penger ut av alle verdiene som 59 millioner dekar representerer. Men Statskog styres ikke gjennom at vi selv tar temperaturen på den løpende samfunnsdebatten. Vår retning avgjøres i vedtekter, lover, retningslinjer og vedtak i foretaksmøtet.

Mye fjell

Navnet «Statskog» kan gi feilkoblinger. Sannheten er at 80 prosent av Statskogs eiendommer ligger over tregrensa, og nesten halvparten er vernet. Områdene krever likevel at vi som grunneier bruker betydelige ressurser, samtidig som inntektene som regel er relativt små.

Grunneierrollen på disse områdene gir ikke store økonomiske verdier, men gir folk tilgang til jakt- og fiske. Dessuten bidrar arbeidet til å sikre områdene i fellesskapets eie.

Trekker lodd

I våre terreng stiller alle jegere likt. Er områdene spesielt attraktive, trekker vi lodd mellom interesserte jegere. Vi gjør altså ikke forskjell på folk. I tillegg skal vi ha priser som gjør det mulig for de aller fleste å bruke våre tilbud. Men vi kan heller ikke dumpe prisene eller gi bort jaktmuligheter. Da ville vi ødelegge for andre som forsøker å skape næring ut av utmarksressurser.

Det forretningsmessige grunnlaget er klarere innen Statskogs eiendomsforvaltning. Vi forholder oss til reelle tomteverdier ved salg, feste og innløsing, gjerne etter vurdering fra uavhengig takstmann. Hvis vi valgte å gå lavere enn reelle tomteverdier, ville vi gi bort fellesskapets verdier til enkeltpersoner. Det er ikke i nærheten av å være Statskogs mandat.

Aktør i grønt skifte

Siden det er så mange små skogeiere i Norge, er Statskog landets største skogeier med sine seks prosent av all produktiv skog. Det gir jakt- og fiskemuligheter for folk flest. I tillegg gir det sikre leveranser til norske sagbruk, utvikling av verdensledende teknologi og ikke minst bærekraft i moderne skogsdrift. Her opererer Statskog som kommersiell og langsiktig skogeier, og spiller en rolle i det grønne skiftet.

Kjøp og salg av eiendom

Statskog ønsket i 2010 å kjøpe skogeiendommer fra Orkla på til sammen 1,1 millioner dekar. Stortinget gjorde dette mulig gjennom vedtak om finansiering. Oppkjøpet åpnet for omfattende salg av spredte skogeiendommer som Statskog eide fra før. Arronderingssalget skjer etter kriterier vedtatt i foretaksmøtet, og har bidratt til å effektivisere Statskogs drift. Samtidig har det styrket næringsgrunnlaget for lokale skogeiere. Så langt har Statskog solgt om lag 0,4 millioner dekar. Eiendommene er stort sett kjøpt av lokale gårdbrukere.

Børs og katedral

Statskog skal ivareta og utvikle verdier på fellesskapets grunn og legge til rette for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsopplevelser i norsk natur. Vi utfører også myndighetsoppgaver etter oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Gjennom eierskapet har staten mulighet til å nå ulike politiske mål knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer.

Spenningen mellom børs og katedral på fellesskapets eiendom er en naturlig del av samfunnsdebatten. Heldigvis. For det betyr jo at verdiene vi forvalter og valgene vi gjør er viktig for folk.

LOVGIVNING/18. mai 2018

Omfattende Airbnb og hotelldrift i sameier forbys - strengere regler for investorkjøp

Regjeringen la frem forslag om flere endringer i eierseksjonsloven og borettslagsloven 12. mai. Det foreslås blant annet klare regler om Airbnb og leilighetshoteller samt innskjerping av ervervsbegrensingen. Forslaget mangler imidlertid regler om hyblifisering. Les hele saken

BOLIGPRISER/11. mai 2018

Nye leiligheter kan bli 60.000 dyrere - ber Mæland gripe inn

Boligprisene øker og en ny leilighet kan bli 60.000 kroner dyrere grunnet nytt forslag. Det skriver EFO i sitt høringssvar til DiBK, hvor de går hardt ut mot forslaget om å endre energiforsyningskravene for bygg over 1000m2. Nå må boligminister Monica Mæland gripe inn, krever EFO. Mæland kan stoppe forslaget og hindre økningen i boligprisene, sier næringspolitisk direktør i EFO, Per Øyvind Voie. Les hele saken

Til toppen