Effektiv forvaltning av sykehusbygg

Effektiv forvaltning av sykehusbygg

Nyere undersøkelser av teknisk status, funksjon, brukbarhet og fleksibilitet av bygg ved norske sykehus har påvist et stort oppgraderingsbehov. Investeringsbehovet er enormt.

Motta nyhetsbrev fra Eiendomsforvaltning

I ARTIKKELEN ”Buldings’ impact on effective hospital services” og forskningen som ligger bak, dokumenteres et alvorlig etterslep og et stort behov for oppgradering av bygningsmassen. Kostnaden estimeres til 30-35 milliarder kroner (2012 verdi) frem til 2030. Forskerne bak er Anne Kathrine Larssen og Svein Bjørberg fra Multiconsult og Marit Støre-Valen fra NTNU.

Bygningsmassen ble kartlagt i så godt som alle helseforetakene i perioden 2006-2010. Råbyggsstrukturen ble også kartlagt med tanke på hvor lett eller vanskelig den er å bygge om, og for å kunne vurdere hvilke funksjoner den kan huse.

– Hvis det er feil struktur, vil det også være en del sykehusfunksjoner den ikke kan brukes til, påpeker Larssen. En del bygg er i ettertid kartlagt med hensyn til i hvilken grad de er egnet til dagens bruk, blant annet hvor effektivt det er mulig å drive i forhold til pasienter og ansatte. Kartleggingene viser at en betydelig andel av bygningene er lite egnet for moderne, fremtidsrettet sykehusdrift.

LANGT IGJEN

– Det er store utfordringer, men det har også vært en positiv utvikling siden 2010 på flere områder, fortsetter Larssen. Det er nå etablert et nytt helseforetak for bygg, som var en klar anbefaling fra forskningen. Initiativer for samordning av kompetanse og samarbeid har blitt iverksatt av de regionale helseforetakene. Erkjennelsen av de enorme utfordringene knyttet til bygningsmassen og at den negativt påvirker helseforetakenes aktivitet og handlingsrom for utvikling, er i noe større grad forankret i helseforetakenes ledelse.

– Investeringsbehovet i sektoren er enormt, både til vedlikehold og utvikling, konstaterer Larssen. Mange bygg er ikke egnet, men er mer passende til enklere funksjoner som administrasjon.

– Avansert sykehusvirksomhet krever noe annet, påpeker hun. Behovene vokser og endres mer enn lokale sykehus selv kan håndtere.

– Det er nesten ikke mulig for enkeltforetak å klare dette innenfor den økonomien de har. Dagens rammebetingelser strekker ikke til.

– Det er behov for en nasjonal strategi og samordning på eiendomsområdet, slår Larssen fast. Selv om utviklingen har vært positiv de siste årene, gjenstår det i de fleste tilfeller mye når det gjelder koordinering av ansvar for og ressurser til utvikling og drift av eiendommene. Utviklingen av det nasjonale helseforetaket og dets rolle i forhold til helseforetakene blir i så måte svært viktig.

BEHOV FOR BEDRE MÅLEMETODIKK

Marit Støre-Valen, ved NTNU, mener problemet er sammensatt. Det er vanskelig å dokumentere byggenes innvirkning på tjenesteproduksjonen.

– Vi har behov for å finne metoder og indikatorer som sier noe om hvordan bygg påvirker helseproduksjon, sier hun. Det er viktig å samordne sykehusenes mål og budsjetter for utvikling og drift av bygg i større grad. Man må vurdere hvor det trengs fleksibilitet, i hvilken grad og når grensen er nådd og kapasiteten brukt opp.

Operasjonsstuer krever stor fleksibilitet, men lite forskning dokumenterer gevinst. Ved Rikshospitalet ble det bygget inn full teknisk mellometasje.

– St. Olav har også tatt inn en del slike prinsipper på tilpasningsdyktighet som vi mener gir gevinst over tid, forteller hun. Dette gir fleksibilitet i forhold til behov og kapasitet, som å endre bruk eller kapasitet på ventilasjon og å endre installasjoner. På Rikshospitalet ble dette utnyttet og gav gevinst allerede få år etter at bygget ble ferdig.

TIDLIG FASE KRITISK

– Beslutningen tas jo hos eier i tidlig fase og får store konsekvenser for bruk og livsløp for bygget, påpeker Støre-Valen. Ved å øke investeringsbudsjettet mener hun man kan spare på driftsbudsjettet på sikt.

– Vi vet at endringer kommer, sier hun. Det igjen påvirker bygningsstrukturen. I Oslo er man i ferd med samlokalisering og samordning av prosesser. Her ser man på hvordan byggene er tilrettelagt og hvilke begrensninger og muligheter man har.

– Når det gjelder sykehus er bildet såpass komplekst, det krever mye kunnskap i tidlig fase, understreker hun. Derfor er større integrasjon av FM-rollen viktig, da de har kjennskap til hvordan bygg kan tilpasses. Støre-Valen synes det er spennende og viktig at det kommer et nasjonalt helsebygg-foretak.

– Det er gjort veldig mye forskning og utvikling gjennom St. Olavs-utbyggingen. Den kunnskapen er viktig å ta med videre. Hun ser også behov for mer forskning for å kunne dokumentere effekten i forhold til lønnsomhet, fleksibilitet og tilpasningsdyktighet.

– Vi kan ikke måle alle effekter, men vi må måle det vi kan. Uten målinger, ingen holdepunkter.

PERIODEVIS

Utbyggingen av sykehus i Norge har vært preget av to store utbyggingsperioder. Nå er vi inne i en ny. Bygningsmassen er preget av mange og til dels uhensiktsmessige ”konglomerat”. Ved St. Olav ble til eksempel høyblokken til slutt revet. Da er det viktig å ha et godt beslutningsgrunnlag for å analysere konsekvensene økonomisk, miljømessig og sosialt.

Det medfører stor kostnad å dekke gapet som er påvist. Hvordan det skal skje henger også sammen med hva spesialhelsetjenesten skal levere og samhandlingsreformen. Kanskje kan noen bygninger avhendes. Det er det ikke noe enkelt svar på, ifølge Støre-Valen.

– Hvordan skal bygningsmassen utvikles i forhold til behov for fremtidig helseproduksjon? Det siste påvirkes av politiske rammebetingelser og føringer, nye behandlingsformer og trender samt utviklingen av ny teknologi. Her tror hun det nye foretaket får en sentral rolle, nettopp fordi de kan koordinere på tvers av grensene mellom helseforetakene.

– Det krever en bevissthet av rollen som eier som ikke har vært der før, mener Støre-Valen. Statsbygg og Forsvarsbygg er gode eksempler. Men deres organisasjon er utviklet ut fra egne behov. Helsesektorens behov er annerledes. Derfor mener hun FM rollen må profesjonaliseres og tilføres mer vekt, særlig på strategisk nivå for hvordan man skal utvikle sykehusbyggene og tenke ressursoptimalisering i fremtiden, avslutter hun.

NÆRINGSBYGG/ 3. oktober 2018

Byggestart i 2019 for Økernsenteret

Det har vært skrevet og sagt mye om det nye Økernsenteret, det har vært diskutert og vraket forskjellige navn, og mye annet. Slik sett skiller det seg ikke mye fra andre store byggeprosjekter i Oslo. Men nå begynner det å bli alvor. Byggestart blir 2019. Les hele saken

BOLIGMARKED/ 1. oktober 2018

Nye boligannonser på FINN.no i dag

Boligannonsene på FINN blir endret etter anbefaling fra Eiendom Norge i samråd med Forbrukertilsynet og FINN. Ifølge Johan Fredrik Høvås, salgsdirektør for FINN eiendom, og Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge, er målet at den nye annonsen skal gjøre det enklere for boligkjøper å innhente all tilgjengelig informasjon om boligen. Les hele saken

Til toppen